Visste du at...

FN står for De forente nasjoner (UN – United Nations).

FN ble opprettet i 1945, som en konsekvens av andre verdenskrig.

FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948

Vanligvis kaller vi "FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter" bare Menneskerettighetene. Menneskerettighetene er forpliktende for alle land som har underskrevet erklæringen, deriblant Norge.

Visste du at...?

Det finnes mange konvensjoner (avtaler) i FN som skal gjelde i de landene som har skrevet under på dem, også Norge.

FNs Rasediskrimineringskommisjon (UN-CERD) – passer på at landene ikke bryter avtalen i FNs Rasediskrimineringskonvensjon (UN-ICERD). Dette er en av konvensjonene som setter grenser for ytringsfriheten.

Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter er sånn på norsk: "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."

Å ratifisere betyr å underskrive og forplikte seg til å følge en avtale.

Visste du at...?

I 2016 begynte vi å bruke Straffeloven av 2005. Paragrafen som handler om hatefulle ytringer heter §185.

§185a handler om hatefulle ytringer mot personer på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Resten av paragrafen handler om andre ting vi skal slippe å bli trakassert for (religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne).

I straffeloven er det også en egen paragraf (§186) som handler om diskriminering for de samme grunnene som §185.

Visste du at...?

Straffelovens § 185. Hatefulle ytringer er sånn: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne

Straffelovens § 186. Diskriminering er sånn: Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion og livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

Visste du at...?

Ordet demokrati er opprinnelig gresk og består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.

Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede ca 500 år før Kristus.

I et demokrati er det viktig at så mange som mulig bruker stemmeretten sin. I Norge er det færre og færre som er med på å stemme ved valg. Det er ikke bra.

I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt. Det betyr at man kan bli straffet hvis man ikke stemmer når det er valg.

Visste du at...?

Direkte demokrati er når vi utøver makten direkte, som for eksempel i folkeavstemninger. Dette forekommer ikke så ofte i Norge.

Demokratiske rettigheter er ingen selvfølge mange steder i verden. De fleste menneskene i verden lever i land som ikke regnes som demokratiske. Mange har få eller ingen muligheter til å påvirke hvordan landet styres.

Montesquieus maktfordelingsprinsipp går ut på at statsmakten (makten i et land) skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Storting, regjering og domstolene.

Parlamentarisme betyr at det er de politikerne som er valgt i et land som bestemmer hvem som skal sitte i regjering.

Visste du at...?

Vernet av hvert enkelt menneskes rettigheter, som f.eks. rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, er viktig når man snakker om demokrati. Men økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er like viktige. Uten mat, bolig og utdanning har man lite overskudd til å delta i demokratiet.

Opplysningstidens filosofer var opptatt av at demokratiske samfunn trengte opplyste innbyggere for å virke best mulig. I et demokrati må derfor alle mennesker få opplæring, og utdanning er viktig for utvikling av demokratiet.

Visste du at...?

Koreakrigen var den første krigen hvor USA og Sovjetunionen kjempet på hver sin side etter andre verdenskrig. Dette var også starten på den kalde krigen. Koreakrigen på 1950-tallet ble den første krigen ledet av FN. På det tidspunktet var ikke Folkerepublikken Kina anerkjent som Kinas offisielle representant i FN. Av den grunn boikottet også Sovjetunionen (Sovjet) FNs sikkerhetsråd. Dermed gikk FN til militær aksjon i Korea, ledet av USA.

Trygve Lie sluttet som generalsekretær i 1952 som følge av Koreakrigen. Dag Hammarskjöld ble ny generalsekretær.

På 1960-tallet var verden fortsatt påvirket av den kalde krigen. Konkurransen mellom USA og Sovjet førte også til avkolonialisering i store deler av verden. Det betydde at tidligere kolonier løsrev seg og ble selvstendige land. USA og Sovjet kjempet om å få de nye landene på sin side. Avkolonialiseringen førte til mange nye medlemsland til FN, som i 1970 hadde 126 medlemsland. Sikkerhetsrådet ble utvidet fra 11 til 15 land i 1965 på grunn av det.

Visste du at...?

Folkerepublikken Kina ble ikke anerkjent som Kinas representant i FN før 1971. Før det var det republikken Kina (nå Taiwan) som var representert i FN.

Etter at Sovjet ble oppløst og USA stod igjen som den eneste supermakten i verden ble også fokuset til FN endret fra den kalde krigen til fredsoperasjoner. Berlinmuren rives og i Sør-Afrika settes Nelson Mandela fri etter 27 år i fangenskap. 1990-tallet preges også av en økning av medlemsland til FN på grunn av Sovjetunionens oppløsning.

I 2000 ble FNs generalforsamling omdøpt til Milleniumsforsamlingen, og FNs tusenårsmål ble formulert. Hensikten var å samle verden om en felles plattform for å begrense fattigdom i verden. Man ble enige om åtte felles mål som skulle innfris innen 2015.

Visste du at...?

I 2020 hadde FN 193 medlemsland.

Vatikanstaten har valgt å ikke være medlem i FN.

Palestina forsøkte å søke om fullverdig medlemsskap i FN i 2011, men uten å lykkes. I 2012 fikk Palestina godkjent å få være observatørstat uten fullt medlemskap. Det betyr at de får være tilstede, men ikke være med å bestemme. I mai 2015 hadde 136 stater i verden anerkjent Palestina som stat. Det utgjør 70 prosent av FNs medlemsland (og Vatikanstaten). Norge er ikke blant disse.

For at et land skal få godkjent fullt medlemsskap i FN må søknaden opp i Sikkerhetsrådet. Av den grunn får for eksempel ikke Taiwan medlemskap fordi Kina er imot, og Kosovo søker ikke fordi Russland er mot.

Visste du at...?

I Norge har vi et barneombud som skal sikre at barnas rettigheter blir fulgt.

I tillegg til barneombudet finnes det flere organisasjoner som jobber med barns rettigheter. Blant annet Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989, og begynte å virke 2. september 1990.

En konvensjon er ikke en lov, men en avtale om hvordan man vil at noe skal være. En konvensjon i FN (de forente nasjoner) betyr at landene som er medlemmer i FN er enige om at det som står i avtalen skal gjelde for alle.

Visste du at...?

Barnekonvensjonen har 54 artikler (punkter), fordelt på tre deler. I tillegg er det to valgfrie tilleggsprotokoller som omhandler barn i væpnet konflikt (krig), og salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. At disse protokollene er valgfrie betyr at det ikke er alle FNs medlemsland som har gitt barn spesielle rettigheter når det gjelder disse to områdene.

Den delen av barnekonvensjonen som gjelder barns rettigheter har 41 artikler som hver for seg er en rettighet for barn (del 1). I tillegg har barnekonvensjonen 13 artikler som gjelder statenes ansvar.

Visste du at...?

En konvensjon er en avtale mellom land for hvordan landene skal oppføre seg i forskjellige situasjoner.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen er anerkjent av 47 europeiske land.

Alle mennesker i disse landene kan klage til den europeiske menneskerettighetsdomstolen hvis de mener at landet har brutt reglene.

Visste du at...?

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (menneskerettighetserklæringen) ble underskrevet i 1945.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen baserer seg på menneskerettighetene. Konvensjonen ble vedtatt i 1950 for å beskytte menneskerettighetene.

I november 2015 satte Frankrike deler av menneskerettskonvensjonen til side. Det betyr at man bestemmer at reglene plutselig ikke skal gjelde.

Menneskerettskonvensjonen er hele tiden under press når man kanskje mest av alt trenger den.